Lablaza Dieter Schöön

Svenske Dieter Schöön, ja, han er svensk, til tross for det sterkt tysk-klingende navnet, har med debutalbumet LaBlaza laget en oppsiktsvekkende sterk plate. Et album som står sterkt i dag, og som etter all sannsynlighet vil stå sterkt langt inn i fremtiden.

LaBlaza er popmusikk av det elektroniske slaget, og er litt sært, samtidig som det er veldig catchy. Akkurat sånn vi liker popmusikken vår. Dieter Schööns fremtoning i låtene kan minne om David Bowie fra Berlin-perioden, mens stemmen hans sender tankene i retning av Beck i storslag.

Det nærliggende å trekke frem disse to kameleonene også i det rent musikalske. Skiva søker seg hele tiden ut av den elektroniske popmusikkbåsen og leker seg i andre uttrykksformer. Eklektisk svanser Schöön mellom technonumre («Jethead» og «I’ll Go There), indiehymner («Mary Jane» og «Hogface») og popsmygere («Everyone Must Leave» og «Soft And Slow»), bare for å nevne noe. Alt fremføres med den største overbevisning. Debutplater blir ikke stort bedre enn dette, så her er det bare å investere.