The Reason Why Vol. 3 Goran Kajfeš

Dette er siste runde i «The Reason Why»-trilogien til Goran Kajfeš. For oss som har greid å unngå de to første rundene, så kommer dette uansett som en fantastisk hovedrett - eller dessert. Goran Kajfeš Subtropic Arkestra - for et band, for en musikk. Trompeteren, bandlederen og komponisten Goran Kajfeš (47) har vært en sentral skikkelse i svensk jazz- og musikkliv de seineste 20 åra. Han har spilt med alt og alle innen både jazz, rock og andre herligheter - Stina Nordenstam, Kent, Fläskkvartetten, Neneh Cherry, Robyn, Lester Bowie, Monica Zetterlund og The Thing XL er bare et knippe av Kajfeš stoppesteder underveis. Det forteller det aller meste om hans allsidighet, men hovedgrunnen til at «alle» ville ha en bit av han er jo at han er så forbanna bra. Det er også grunnen til at han vant Nordic Music Prize i 2011 i «konkurranse» med artister som Björk, Lykke Li og Ane Brun. Der vi i størst grad har truffet på han i jazzsammenheng her hjemme er nok i bandene Oddjob, Nacka Forum og Fire! Orchestra. Der har vi møtt han i forskjellige typer musikalske landskap, men hele tida sammen med kremen av svenske jazzmusikere fra hans generasjon. Slik er det også i hans Subtropic Arkestra som denne gangen henter inspirasjon fra alt fra den etiopiske tangentisten Hailu Mergia, via den franske elektronikeren Bernard Fevre til den alternative popstemma Panda Bear - og helt sikkert mye mer. Med et band bestående av ei saksofonrekke av (her er det bare å holde seg fast) Per «Ruskträsk» Johansson, Jonas Kullhammar og Per «Texas» Johansson, gitaristene Reine Fiske og Robert Östlund, tangentisten Jesper Nordenström, bassisten Johan Berthling og trommeslagerne og perkusjonistene Johan Holmegard og Juan Romero, så sier det seg sjøl at her er det superkvalitet både i ensemblet og solistisk. Her er det toppmusikanter med bakgrunn fra både jazz, rock og verdensmusikk og Kajfeš har satt det sammen til et så livsbejaende og unikt sound og landskap at det er vanskelig å sitte stille. Dette er tøft, det er spennende, det er friskt og det er så personlig og annerledes at det ikke kunne ha kommet fra noen som helst andre. Kajfeš sier at siden han er redd for å stivne i et musikalsk uttrykk, så blir det med disse tre utgivelsene eller kapitlene. Det er forsåvidt trist - det som er hyggelig er at bandet kommer til å leve videre, men at musikken nå skal skapes innenfra og der vet ingen hva som finnes sier Kajfeš. Det eneste vi vet er at det blir garantert uhyre spennende! PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.